One of these days

Pils og padde

2010-11-11T17:38:00.001+01:00

Exfac-forelesningen i dag var full av inntrykk. Først spurte foreleseren “kva for ein funksjon dette er”. Predikativ, svarte jeg. Det er riktig, du er visst ikkje så sløv som du sjår ut til, svarte han. Det stakk hardt og dypt, og da jeg så henvendte meg til Karen Therese og Daniel for trøst, prøvde Karen å glatte over, relevant og hyggelig, “når æ ser på deg, tenker æ ikkje åmaigåd så kjækk Morten er”. Enda en knekk.

I dag skulle jeg sende avgårde en lader, per post, som man sier. Mannen på postkontoret var jævlig sta og mente at jeg måtte kjøpe ekstra forsegling så laderen ikke “stakk hull i konvolutten”. Jeg syns det var tullete og sa nei, hvorpå det ble noen nei/jo-vekslinger før han sa “NEIVEL, men da er det din feil hvis den ikke kommer fram”. Som om han veit så jævlig mye om post.

Guro, hvis du ikke får laderen din i morgen, vet du hvorfor nå.

Gårsdagens konkurranse/språkgåte(den som handlet om hvordan man skrur av overwritefunksjonen) ble kun besvart og følgelig vunnet av Ingvild. EN TIER ER PÅ VEI MOT HENNES POSTKASSE!

Nå skal jeg drikke masse gul saft og løse syntaktiske trær.

Supermann

2010-11-10T17:05:00.002+01:00

Gårsdagen: Mister bankkortet og oppdager det idet jeg skal betale i kassa på Rimi. Pinlig og kjipt på én gang. Går hjem med uforettet sak og tilbereder en forholdsvis stusselig restemiddag bestående av saus og spaghetti.

I dag: Vandrer rundt i Oslos gater med sulten gnagende i magen. Prøver å skrive noen artikler for Morgenbladet, men blir refusert. Forsøker også å finne en bruktbutikk jeg kan selge skjorta mi til, men finner den ei. Til slutt går jeg lei av denne tilværelsen og erkjenner det faktum at jeg flytta pengene mine til en bank jeg har bankkort til dagen før, og kjøper meg en stor kopp kaffe på kafé. Der sitter jeg i to timer og noterer ting som “SAMME PROPOSISJON KAN HA FORSKJELLIG PRESUPPOSISJON, SOM KAN SKAPES AV IDENTISKE SETNINGER VED HJELP AV INTONASJON” i margen på semantikkboka mi. Jeg tenker at dette sikkert ga mening i gjerningsøyeblikket, men ikke nå lenger.

Etterpå skal jeg ut med Johannes og snu hele FØKKINGS byen på hodet.

PS: En tier til den som kan fortelle meg hvordan man skrur av den jævlig plagsomme og tilsynelatende ubrukelige funksjonen i Windows Live Writer(og for øvrig andre skriveprogrammer som f.eks Word) som erstatter bokstaver istedenfor å skyte imellom. En ekstra tier til de som skjønner hva jeg i det hele tatt snakker om.

ETTERSØKT

2010-11-08T20:31:00.003+01:00

Jeg savner hipsterbrillene mine. Har jeg glemt dem et sted?
(sliter litt med imaget for tiden. alle syns jeg ser så slem ut etter jeg barberte skallen, men dere, jeg er jo fortsatt bare snill. har i alle fall et håp om at brillene skal snu det)

Tar også imot liknende briller.

Kan friste med dusør i form av kjærlighet.

Godkjent

2010-09-21T23:28:00.001+02:00

Temaet for dette innlegget er møbler. Kjeder møbler deg, kan du dra til helvete.

Jeg satt meg på IKEA-bussen i går. Minuttene før var nervepirrende og fylt av angst, for den pleier alltid å bli full av studenter og kvinner i overgangsalderen. Men denne gangen gikk det greit. Jeg skulle ønske jeg tok med meg en tidtaker fra Guiness World Records, for jeg brukte bare, hold deg fast, ET KVARTER før jeg satt meg på SAMME BUSS som jeg kom med. Jeg har vanskeligheter for å tro at det har blitt gjort før. Tok i hvert fall ikke bussen med de jeg kom med.

Så, senere på kvelden, ramlet jeg og Elise borti et røverkjøp på Finn.no. Det var snakk om to strøkne lenestoler for 400 kroner. 400 kroner! Vi slo selvsagt til. Aberet var at vi måtte hente dem selv. Vi er studenter, vi haver ingen bil, kun et kollektivtransportkort. Kvelden etter(i dag) dro vi på tokt. Det ble seende slik ut:

2010-09-16T21:15:00.001+02:00

Jeg er syk. Jeg har lyst til å gå ut, drikke øl med venner og slarve(som lettest kan beskrives som usammenhengende tale). Ja, det vil jeg. Men jeg er syk. Jeg drikker juice og registrerer at jeg stadig får juice i barten. Skjønner at jeg må tilegne meg en helt ny måte å drikke på. Kanskje mer forsiktig, noe stivere.

Nå skriver jeg bare piss.

lol

Für Elise

2010-09-12T18:46:00.001+02:00

Om navnet Elise står dette skrevet i Ingvar Ambjørnsens roman Elsk meg i morgen. Jeg håper min romkamerat Elise finner dette morsomt.

Utdrag 1:
Elise! ELISE! TIL ELISE! Var det mulig å forestille seg et vakrere kvinnenavn i denne elendige verdenen? Ordet gled bløtt og varmt over leppene. Ja, selv når det ikke ble uttalt høyt, men bare gikk sin stille gang som tenkt tanke der inne i hjernens katedral, strålte dette navnet i en myk og dyp feminitet. Det hvilte noe rent og ubesudlet over denne bokstavkoden, disse fem bokstavene som fant hverandre i harmonisk samklang. Jeg gikk gatelangs og hvisket navnet for meg selv som et hellig mantra; det gjorde meg godt, smurte spente nervetråder og dempet kvalmen hver gang dette spøkelset fra fortiden nærmet seg. Elise, sa jeg i mørket etter jeg hadde lagt meg om kvelden. Lille Elise! Elise i den stadig høyere vårhimmelen, i lyset som falt mot asfalt og brolegning, i smeltevannet som sildret og rant i byens rennestener. Elise overalt! Elise i et barns forventningsfulle blikk foran godterihyllene i tobakksbutikken på hjørnet. Elise i ungpikenes latter ute i gatene. Uskyldig. Rent. Ja, nærmest hellig, tenkte jeg. Som Maria, Guds mor. Var det mulig å forestille seg at en kvinne ved navn Elise noen gang ville kunne tre frem som en stjerne på pornoidustriens grumsete himmel? Nei, det var utenkelig. Bitten? Ja. Lucie, Rose, Lill og Synnøve, likeså. Men Elise? Aldri i verden. I selve navnet hvilte en garanti, et vern mot de mørke kreftene som til enhver tid kvernet i verden.

Utdrag 2:
Jeg småløp hjemover, mens jeg forbannet dette navnet. Elise. Det lå noe fordekt i denne bokstavkoden, kom jeg til. Ordet utsrålte faktisk en falsk uskyldighet. Overfladisk betraktet var det nok både melodiøst og vakkert. Jeg hadde rett i at et slikt navn neppe kunne forbindes med prostitusjon og narkomani. Det var ikke der problemet lå. Men, og det forsto jeg nå – hva trofasthet og pliktoppfyllelse angikk, stilte saken seg noe annerledes. Det var ikke noen ryggrad i henne. Hun var av det slaget som hadde lett for å gi seg hen til gud og hvermann. Jeg ville ikke ha blitt lykkelig med henne. Hun ville ikke ha tatt meg på alvor. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun simpelthen ikke kunne. Hele sitt liv hadde hun hørt dette stadige gjentatte “Elise” blitt hvisket rundt seg til alle tider og i alle sammenhenger. Dette sommerfugl-flagrende navnet som ikke krevde noe av henne, som ikke manet til verken ansvar eller måtehold. Det gjør noe med en når man går rundt og heter Elise i år etter år. Man lærer seg å ta for lett på ting.

Oslo Skyline

2010-08-15T01:32:00.001+02:00

Jeg og Elise har bodd i Oslo en uke nå. Fra søndag til søndag. Hverdagen har vært fylt til ytterste rand av uvurderelige inntrykk og minner jeg sannsynligvis aldri vil klare å riste av meg. Liten overdrivelse, ja, ok.

Jeg har hatt besøk av Runa, Linn, Guro, Catalina og Henrik(:D:D:D:D:D:D:D), fordi de har jobbet som frivillige på Øya. Jeg ble også spurt, men takket høflig nei grunnet lav arbeidsmoral. Vi har allikevel fått gjort noe sammen, som da vi oppførte oss som de bøndene vi er, og tok bilde av hverandre sammen med gardevaktene. Neste gang skal vi leke “Hvem får gardevakten til å le først?”(dette er sikkert ikke det spor morsomt for folk som er det minste urbanisert).

Også i kveld, da. Jeg så Inception, filmen alle snakker om. Jeg går litt motstrøms, men ikke helt, vil heller si at jeg står stille i forhold til den jevne mening, for jeg syns at idéen var fantastisk og orginal, men at gjennomførelsen ikke var mer en helt okå. Tenkte som så at drømming er et komplekst og utrolig spennende tema som manusforfatterne kunne gjort så mye mer ut av. Istedenfor å gjøre den til en intelligent perle, ble det kun en spennende actionfilm med noen morsomme poeng angående drømming. Filmens potensiale ble regelrett misbrukt. Dessuten luktet det småråttent av sluttpoenget.

MEN HEI SÅ BLIDGJØR JEG DERE IGJEN OG SIER AT JEG VAR PÅ KRÅKESØLV OG CASIOKIDS PÅ ØYA OG AT DET VAR KJEMPEBRRRRA.

Uans(v)ett. Per definisjon begynner jeg på skolen i morgen. Jeg skal på et såkalt informasjonsmøte for nye lingvistikkstudenter. Jeg får sikkert møte professorene mine, og desto viktigere, en type menneske jeg aldri har møtt før: mennesker som kan tenke seg å studere lingvistikk.

Far out. Cheerio.

Gidder ikke tittel

2010-06-08T14:52:00.001+02:00

Jeg blogger så sjeldent at det knapt er vits. Sist gang jeg blogget var det lenge til russetida. Den er tilbakelagt nå, og virker som lenge siden. Skolen er nesten ferdig, og livet som jeg har kjent det i 19 år er veldig i ferd med å ta slutt.

Jeg flytter til Oslo veldig snart. Helt konkrete planer. Avtaler med huseier, møtedatoer, depositumskonto, utfylte skjemaer og søknader. Jeg vet bare ikke hva jeg skal ta med meg og hva jeg skal legge igjen. Er jeg kald fordi jeg nesten ikke gjør annet enn å glede meg? Alt blir så satt på hodet.

I Oslo skal jeg studere lingvistikk. Det tror jeg at det allerede står her et sted, men nå vet dere i hvert fall at det fortsatt er tilfelle. Godt å vite. Leililgheten skal jeg dele med Elise. Både hun og leiligheten er veldig fine, og takket være et utendørs “belasta miljø”(huseierens egne ord) får jeg råd til å bo der. Den første terminen skal jeg sove bak to bokhyller, før vi bytter. Leiligheten har nemlig bare ett soverom, men en ekstremt stor stue som uten ulempe kan deles opp.

Neste uke har jeg muntlig eksamen. Torsdag er det slutt.

Status

2010-03-16T17:57:00.001+01:00

Jeg sitter ved kjøkkenbordet og drikker kaffe, hører på The Doors og gjør lekser. Pus står på gulvet og åpner munnen. Han skriker og jeg hører ingenting. Han er stum, fakta på lørdag. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor, men vi antar at han har vært dumdristig nok til å drikke noe suspekt ute på et eller annet tidspunkt. Det virker allikevel som om han tror han fortsatt har stemme. Det er sikkert fint for ham å leve i håpet. Så snart jeg er ferdig med å skrive dette skal jeg gi ham mat. Regner med at det er det han vil oppnå just nu.

Nå skal jeg tilbake til leksene. C U

Let It Be (film)

2010-03-14T13:26:00.001+01:00

Let It Be is a 1970 documentary film about The Beatles rehearsing and recording songs for the album Let It Be in January 1969. The film features an unannounced rooftop concert by the group, their last performance in public. Released just after the album, it was the final original Beatles release.

The film observes The Beatles from a "fly on the wall" perspective, without narration, scene titles, or interviews with the main subjects. The film shows the band rehearsing on a sound stage at Twickenham Film Studios. At one point, McCartney and Harrison have an uncomfortable exchange, with McCartney suggesting that "Two of Us" might sound better without Harrison's guitar riffs, and Harrison responding: "I'll play, you know, whatever you want me to play, or I won't play at all if you don't want to me to play. Whatever it is that will please you, I'll do it."

The Beatles are then shown individually arriving at Apple headquarters, where they begin the studio recording process with Harrison singing "For You Blue" while Lennon plays slide guitar. Starr and Harrison are shown working on the structure for "Octopus's Garden" and then demonstrating it for George Martin. Lennon is shown listening disinterestedly as McCartney expresses his concern about the band's inclination to stay confined to the recording studio. The Beatles conclude their studio work with complete performances of "Two of Us", "The Long and Winding Road", and "Let It Be".

For the final portion of the film, The Beatles and Preston are shown giving an unannounced concert from the studio rooftop.

Astronomy Domine

2010-03-13T01:45:00.001+01:00

Hei, god kveld.

Våren lar vente på seg. Optimisme i form av sykkel til skolen og hjemmegjenlagte skjerf og votter straffer seg. I går, under innsamlingsaksjonen, var det bisshekaldt, og Kris og Lars er vitner på at jeg hadde alvorlige vansker med å betjene blant annet mobiltelefonen min på grunn av forfrosne fingre. Det var kort og greit ikke mulig. Jeg har ihvertfall ikke blitt syk, noe man gjerne blir når man dumdristig begir seg ut i det man tror er vårluft.

I morgen skal jeg og Lars filme særemnefilm i byen. Det er litt gøy, men jeg tror at redigeringen blir kjedelig. Skal jeg være ærlig, vil jeg heller dubbe tyske propagandafilmer fra mellomkrigstiden. Hvor enn sært og teit det høres ut som, er det kjempegøy. Det blir veldig Filmavisen-aktig. Om du skulle være i tvil om hva det innebærer, høres det slik ut:

Nå skal jeg legge meg. Viva la dyna!

Hei

2010-02-24T00:17:00.002+01:00

Dette har jeg gjort i dag (23. feb)

- Stått opp altfor tidlig

- Kjørt. Masse.

- Funnet en hekto sølv(!!!) i skapet mitt

- Mast som faen på folk om å bli med meg på Marken, for så å bare gidde å være der i et kvarter

- Sett bilde av 2Pac òg John Lennon på én og samme t-skjorte.

- Sett en dokumentar om en treåring med en fysisk styrke som tilsvarer en sjuårings

- Sett på antikke sms-er på den gamle mobilen min

- Lagt amerikanske sitcoms for hat

- Lagt meg altfor sent

Every day is an endless stream of cigarettes and magazines

2010-02-15T00:00:00.001+01:00

Det er så ufattelig mange bøker jeg vil lese, filmer jeg vil se, ting jeg vil gjøre, lære meg, spille, steder jeg vil være, oppleve, jobber jeg vil gjøre, penger jeg vil tjene. Lista blir uendelig. Jeg lover meg selv at jeg skal gjøre alt dette. Jeg har jo lyst. Jeg hadde gjort det – men skolearbeidet er i veien. Jeg tillater ikke meg selv noe av dette før leksene er gjort og jeg ligger hestehoder foran skjema.

Jeg kommer hjem. Kommer aldri helt i gang med lekser. Isteden siger dagen meningsløst forbi. Ingenting skjer. Ingenting blir gjort. Ingenting blir opplevd.

Når skal tiden komme?

Something

2010-02-09T20:51:00.001+01:00

Hei kamerater(dette skriver jeg bare fordi jeg er ferdig med et foredrag om sosialisme)

Jæholdtpååsi, dagene går unna, som jeg føler at jeg åpner hvert blogginnlegg med. Om det er et krampeaktig forsøk på å unnskylde min blogge-inaktivitet, eller en klein innbydelse til smalltalk, får være opp til noen andre å avgjøre. Jeg har ihvertfall festa, møtt flotte(!) mennesker og øvelseskjørt en del. For snart har jeg lappen. Snart. Jeg skal ikke si at jeg gleder meg for mye, for jeg har somla for mye med å få den. Der ligger det en logikk jeg ikke kommer til å sette ord på i kveld, og dermed mest sannsynligvis aldri(før massene begynner å spekulere i om jeg skal slutte å blogge, avkrefter jeg dette. Det var mer ment som at temaet meg og øvelseskjøring sannsynligvis ikke dukker opp igjen).

Jeg har søkt på skole til neste år. For dere som jeg, mot alle odds, ikke har nevnt det til, forsøker jeg å komme inn på universitet i Oslo, og ta en bachelor i lingvistikk. Valgfagene har jeg ikke bestemt meg for ennå, men jeg har frøktli’ lyst til å lære meg persisk.

Jeg har vært på skoletur til Sveits. Det var veldig gøy. SÆRLIG FREDAGEN(jepp, jeg sa det)! Lørdagen kjøpte jeg meg et gjøkur til 700kr. For dere som lurer – ja, det er med kongler, ja, gjøken kommer ut, og ja, den sier ko-ko. Fatter ikke at jeg trenger å forsvare et slikt kjøp. Ja, også besøkte vi CERN, da.

Ok, bilde. Det er fra forrige helg, da jeg kledde meg ut som sebra(briller, ehe). Bak har man skillpadda Knut.

Løsrivelsen

2009-12-26T00:30:00.001+01:00

"Løsrivelsen" av Edvard Munch.

Storpack

2009-12-25T03:04:00.005+01:00

Nå er julaften over. Jeg har fått Jan Stenmark sin collagesamling Storpack, og syns den er kjempemorsom.Takker også Guro, Emily, Knut, Lars, Sondre og Aabel for en fin bok om Alexander Rybaks vei til suksess. Midt i blinken. Ellers har det vært en morsom kveld med mye god mat(ribbe) og flott familie. Snuen jeg pådro meg iløpet av drekkedagsnatta ser ut til å avta, og det er jo bra. For mye som skjer i jula til å bli syk.

Her er noen bilder fra Storpack:

NATTA!

Klokka ett elleve

2009-12-05T00:51:00.005+01:00

Klokka er ett, men utenfor vinduene lyser snøen opp som om det skulle vært midt på dagen. Ok, liten overdrivelse, men gildt er det fordet.

Jeg fikk et kinoinnfall i dag. Jeg ville dra på kino. Det ble desverre Twillight, og det på den "sjarmerende" minikinoen. Jeg ble forvirret, redd og følte meg litt ført bak lyset da kinovakten åpnet døra til minikinoen istedenfor til hovedsalen. Selve filmen var ikke særlig bra, men ikke dårligere enn forventet. Jeg var sånn cirka den eneste gutten over ti år der. Vi kunne fort vært de eldste, hadde det ikke vært for en mobb bestående av tre kvinner, formodentlig i overgangsalderen, helt foran. De klukket(ikke lo) seg skakke av samtlige elendige vitser som alle fortjente en slik tromme-slapstick-sekvens etter seg.To timer med glinsende, mannlige vampyroverkropper føltes ikke som to timer pleier å føles, derimot en del lenger. Heldigvis lå det en viss underholdningsverdi i å betrakte damene på fremste rad, så filmen ble omsider ferdig.
Tentamensperioden er noe herk. På sju dager skal jeg ha tre tentamener jeg vet vil bli jævlige. Matte er som det alltid har vært - som å pisse i motvind. Fysikk har jeg gitt litt for mye faen i det siste halvåret, og engelsken har blitt særs mer kravstor enn den var i 2. klasse.

Nå skal jeg tilbake til matteøving og Simon & Garfunkel. Hører mye på disse om dagen.

Nå må jeg skrive litt

2009-11-24T20:13:00.003+01:00

Når man sletter alle de gamle innlegga og starter med et nytt fresht innlegg om svineinfluensavaksine skal det ikke ta en måned før neste gang noe blir skrevet. Sånn gjør man bare ikke. Jeg er litt skuffet over meg selv, og samtidig litt overrasket at det har gått en hel måned. Jeg syns det er skremmende at tida går så fort som den gjør, men også litt fint, for jeg har mye å glede meg til. Drekkedagsnatta(å glede seg til dette har en kongsbergpatriotisk side og en alkis-side.), jul, bursdag, snøsmelting, russetid(dette har bare en alkis-side) og til slutt sommerferie. Neida, det slutter ikke der. Jeg gleder meg veldig til å begynne på universitet og flytte. Kommer nok til å savne siloen, da.

Jeg er veldig demotivert på skolefronten for tiden, og det passer dårlig sett i lys av de kommende heldagsprøvene. Jeg må nok skjerpe meg. Jeg har i det minste blitt glad i å lese bøker, det tolker jeg som positivt.

Jeg har sluttet å bry meg om at folk ikke kommenterer, menn jør de jærne fårde.

Jeg skriver. Hva faen?

2009-10-25T23:53:00.005+01:00

Hei.

Ukene siden sist jeg skrev noe fornuftig her begynner å hope seg opp. Det betyr ikke at jeg har blitt mindre fornuftig. Jo, kanskje litt. Jeg skal uansett prøve å skrive litt oftere. Hive meg over tastaturet når jeg føler jeg har noe klokt å si, liksom.
Det hender.

Svineinfluensaen har nok en gang kapret medienes oppmerksomhet, og man må faktisk ta stilling til om man skal ta vaksinen eller ikke snart. Jeg var i starten veldig skeptisk, og litt usikker på langtidsbivirkningene, for de er det ingen som kan vite noe om nå. Men så er det faktisk også slik at man utsetter risikiogrupper(altså mennesker som potensielt kan stryke med av sykdommen) for fare dersom man velger å ikke vaksinere seg. Jeg har ikke noe imot å få litt kvikksølv i kroppen hvis det betyr at jeg slipper å (indirekte) ta livet av folk.(ok, det var litt satt på spissen).

Sånn forresten, vi skrudde klokka tilbake i dag. Det er derfor jeg tar meg friheten til å blogge halv ett om natta. Jeg mener, den er jo "egentlig" halv tolv. Surt er det at hvis jeg skal tenke i de baner må jeg stå opp halv sju i morgen. Faen. Da er det bedre å sove fra halv ett til halv åtte.