Klokka ett elleve

Klokka er ett, men utenfor vinduene lyser snøen opp som om det skulle vært midt på dagen. Ok, liten overdrivelse, men gildt er det fordet.

• Jeg fikk et kinoinnfall i dag. Jeg ville dra på kino. Det ble desverre Twillight, og det på den "sjarmerende" minikinoen. Jeg ble forvirret, redd og følte meg litt ført bak lyset da kinovakten åpnet døra til minikinoen istedenfor til hovedsalen. Selve filmen var ikke særlig bra, men ikke dårligere enn forventet. Jeg var sånn cirka den eneste gutten over ti år der. Vi kunne fort vært de eldste, hadde det ikke vært for en mobb bestående av tre kvinner, formodentlig i overgangsalderen, helt foran. De klukket(ikke lo) seg skakke av samtlige elendige vitser som alle fortjente en slik tromme-slapstick-sekvens etter seg.To timer med glinsende, mannlige vampyroverkropper føltes ikke som to timer pleier å føles, derimot en del lenger. Heldigvis lå det en viss underholdningsverdi i å betrakte damene på fremste rad, så filmen ble omsider ferdig.
• Tentamensperioden er noe herk. På sju dager skal jeg ha tre tentamener jeg vet vil bli jævlige. Matte er som det alltid har vært - som å pisse i motvind. Fysikk har jeg gitt litt for mye faen i det siste halvåret, og engelsken har blitt særs mer kravstor enn den var i 2. klasse.

Nå skal jeg tilbake til matteøving og Simon & Garfunkel. Hører mye på disse om dagen.